blogg.no » A way through the day

Looking to find a way through the day

Som jeg nevnte tidligere, ser jeg iblant på livet som en skog med en sti og mange trær på veien. Hvert tre symboliserer et mål, en oppnåelse; være det materiell eller åndelig. Så tenk deg nå at du går ned den stien og merker deg alle de forskjellige trærne. Noen er vanskeligere å klatre enn andre, og det er ikke alltid at det høyeste treet gir størst tilfredsstillhet og glede.

Hvorfor sier jeg alt dette? Tror ikke jeg helt vet det selv. Det jeg vet, riktignok, er at tiden jeg har investert i denne bloggen har absolutt vært verdt det. Skrivingen min i skolesammenheng har forbedret seg merkbart, og blogging er noe jeg sterkt anbefaler til andre. Men for Guds skyld, blogg om noe interessant og unikt! Jeg vet at du har noe interessant å bidra med; meninger og synspunkter som ellers aldri ville blitt oppdaget. Del dem!

Som en vis person fortalte meg: "Man blir ikke skikkelig blogger om man ikke overlever et år engang", og det gir mer mening for hver dag som går. På tross av at jeg startet denne bloggen i mars 2008 og skrev et par innlegg før jeg la opp, kan det egentlig sies at jeg startet blogging for fullt 1. januar 2008. Altså, nøyaktig et år siden.

Jeg lærte for ikke så lenge siden mye rart om temaer jeg alltid har hatt lyst til å lese om, men aldri funnet meg tiden til. Deriblant at vi lever bare litt over 28 000 dager i snitt. Tenk deg igjennom; Siden jeg startet bloggen, har ca 1,3 % av både ditt og mitt liv blitt brukt opp.  Jeg vet ikke hvorfor jeg nevner dét engang. Det bare fikk meg til å tenke.

Nå kan det virke som om jeg legger opp blogging for godt. Nei. Ikke i det hele tatt. For meg har det å skrive blitt en nødvendighet, og jeg skriver mye utenom bloggen. Problemet er bare at det som ikke kommer her, er ofte så personlig at jeg helst vil la den være trygt bevart på MyBooken min, kun for meg, og ingen andre.

Derfor kaller jeg dette siste innlegget for "Looking to find a way through the day", og ikke "Revelation" i god stil med første innlegg. For vi har ikke kommet til slutten, og dette er ikke det siste innlegget. I utviklingens navn må noe kjært ødelegges, for å bygge opp noe enda mer dyrebart. Min aktivitet vil konsentreres om viktigere ting nå, men mitt ord vil fortsatt ytres i andre fora. Følg med.

Hvis du er interessert i innvandrings- og integreringspolitikk

Anbefaler dere å sjekke ut bloggen til Unge Høyres programkomité for innvandrings- og integreringspolitikk, der jeg selv sitter. Dette gjelder uansett politisk ståsted; her diskuterer vi diverse saker, og åpner for debatt og innspill fra alle. Kanskje DU kan overbevise oss om noe du mener? Alle innspill er velkomne.

Så ikke bare sitt der, klikk på lenken og delta i debatten!

Minareter! Wtf?

Som jeg nevnte i tidligere innlegg, skulle jeg kommentere minaretforbudet i Sveits, som FRP taler så varmt om. Som i hijabsaken, var det første som slo meg, et anagram som egentlig treffer meg oftere og oftere: WTF?

I motsetning til hijabsaken, er jeg imot minaretforbud, la det være sagt. Jeg finner ingen argumenter for at politikerne kan komme og detaljbestemme arkitektur. Det blir bare for teit, og det er ikke annet enn å spytte på eiendomsretten, tråkke på den og etterlate en hard en, før man går videre og kaller det en seier for demokratiet.

Er det virkelig det? Er det slik at om et flertall bestemmer noe i utgangspunktet absurd, selv om vi snakker om 99 %, skal det være lov? Ta noe veldig på kornet; bestemmer 99,9 % av befolkningen at alle skal bruke gul hijab med fjær og propell, med fengselsstraff om man ikke gjør det, skal man kalle det for en demokratisk seier? Det er her det frister å gjøre som Kristian Tonning Riise, og hyle ved full hals at det er GRENSER FOR POLITIKK. Wow, det føltes godt.

Riktignok, jeg må innrømme en ting. Nei, faktisk to. Det ene at jeg er fryktelig le minareter i utgangspunktet. Vet dere hva minareter brukes til? Minareter er tårn, om du ikke visste det, der det annonseres at det er bønnetid. Fem ganger om dagen sies det at Allah er den eneste gud, og Muhammad er hans profet, om ikke mer. Jeg ville pokker aldri godtatt at noen spiller av et bånd der en 70-åring jamrer over Guds allmektighet, samme om det var kristendom, islam, hinduisme eller hva enn det er.

Dette er en minaret. Også kalt bønnetårn. Wooo, så farlig, den "må" forbys!

Det er her grensen går. Eiendomsretten omfatter også lyd, og er det noe folk har rett til, majoritet som minoritet, så er det å være vernet fra å måtte tvangshøre noe, uavhengig av innholdet. Hvorfor tror du vi har begrepet lydforurensning? Det er sikkert mange som liker lyden av koranvers, men jeg snakker på vegne av de som ikke liker det, samme hvilke grunner de har, og mener at dersom de vil slippe det, så la dem slippe det. 

Det andre blir følgelig nok at jeg forstår bakgrunnen for forbudet. Med disse argumentene i betraktning, kan en se at de forbød minareter grunnet hva de brukes til. Men se litt på hva Aksel Fridstrøm sa på bloggen sin, noe som er kjempeviktig å ta i betraktning, nemlig hvilke signaler som sendes (jeg lurer på om jeg er en inspirasjon til det, for jeg husker å ha snakket med han om slikt og hvordan tiltak kan ha motsatt effekt).

Det eneste minaretforbudet oppnår, er å gi islamister argumenter. Her kan se rett ut si "Se, Europa er imot ISLAM! De forbyr minareter, BARE fordi de ikke liker oss!". Ta med det at forbudet er et faktum, og vi har kastet stafettpinnen til Al-Qaradawi. Jeg er ikke imot Islam, og vil ikke sende signaler om et anti-islamsk Europa. Heller vil jeg ikke ha det. 

Men som en FrPer sa: Hvorfor ikke forby minareter, når du allerede ikke vil tillate dem å spille av bønn 5 ganger dagen som høres av alle? Hm... godt spørsmål. Svaret fant jeg på Spaceworld:

Jeg siklet etter det beste høyttalersystemet butikken kunne by på. Selgeren viste meg den spille av Dancing Queen på full guffe. Så sa han at det finnes en "Volum 11" som har enda 10 hakk. Tenk så høyt det kunne blitt! Men finner jeg situasjoner der jeg får bruk for den? Ikke med mindre jeg ønsker å få bot, men søren, så deilig det må være å ha den stående hjemme og skinne av all prakt! Heldigvis er det ikke forbudt!

Så hvorfor skal vi forby folk å bygge minareter? Kan vi ikke heller ta det på roten, nemlig å gjøre som kardemommeloven tilsier, og la dem gjøre hva de vil, så lenge de ikke plager oss andre eller bryter norsk lov? Jeg vil gjerne at muslimer får ytre seg slik de vil, praktisere religionen sin og bygge egne gudshus på eget initiativ. Det er flott, en berikelse for landet! Bare de ikke tvinger noe på meg, og jeg ikke tvinger noe på dem, er det kjempegreit! Bygg minareter, bare ikke spill av bønner sånn at alle ufrivillig hører det. Der går grensen.

Det er ikke noe urimelig tvang, det er like regler og premisser som alle andre. Sett grensene der de skal være; ikke før.

On the top of the world

Jeg vet jeg lovte å kommentere minaretforbudet, og jeg har veldig lyst til det. Har så mange tanker og meninger som hopper og spretter intenst for å komme seg ut på trykk. Dessverre har jeg ikke tid til det. Derfor, kos dere med et gammelt innlegg.

En novemberdag i 2008:
Eller var det desember? Det var omtrent et år siden. Husker perioden klart, for visse hendelser førte meg i det humøret. Så jeg satt og skrev en strofe, noterte ned sinnsstemningen i verselinjer etter verselinjer. Så gikk det tomt og skriveblokken manifesterte seg. Klokken var 2 på natta og jeg trengte søvn. 
Dagen etter bestemte jeg meg for å se nærmere på det. Men stunden var over, og jeg orket ikke fortsette, for ingenting ble bra nok. Teksten ble lagret og siden aldri åpnet. 

Ett år etter:
Eller kanskje 11 måneder og 10-20 dager etter. Ikke kan jeg stadfeste med sikkerhet. Etter å ha hørt noen gode remixer av en gruppe, bestemte jeg meg for å høre mer. Fant ut at sjangeren de opptrer i er "Elektronisk hip-hop", noe som passer meg ganske bra (jeg syntes Auto-Tune er fint, bare den er brukt riktig, så hold kjeft!).
Det var da jeg hørte låta. Første vers var påfallende kjent, andre vers var heller ikke ukjent. Merkelig nok virket det som en oppusset og fullført versjon av teksten jeg skrev året før. Jippi!
Det varmer en lyrikers hjerte sånn. Anbefaler dere å høre den, gjerne få med teksten underveis. Liker du ikke Auto-Tune, burde du styre unna, though.


Og hvis noen idioter der ute finner på å si noe som "Ugh, Auto-Tune er så LAME" sier jeg: musikksmak er fuckings subjektivt, så hold smella og finn dere en emoblogg der folk poster MyChem, Miley og Britney til dere dør. 
Jeg hører faktisk på annet og, men er stolt nok til å mene og stå for det at Auto-Tune er en fin addisjon til musikkens verden, og gir en ny dimensjon til å uttrykke følelser, spesielt kjærlighet og sorg. 
Så, ædda-bædda.

The realm of lies

Greit, nå er jeg inne i en vanskelig periode. For det første har jeg ikke tid til å skrive blogginnlegg. For det andre har lageret mitt med upubliserte innlegg gått tomt, dermed kan jeg ikke fylle inn med et forhåndsskrevet innlegg for å holde bloggen i gang.

Og siden jeg ofte pleier å kommentere aktuelle innvandringspolitiske saker, og noen sikkert har merket seg at Sveits har forbudt minareter, sier jeg én kort ting om det før jeg nevner at mer om det kommer i neste innlegg: Det er teit

Anyways, jeg skuffer aldri. Derfor publiserer jeg en lyrisk tekst jeg skrev i februar, som jeg egentlig aldri hadde tenkt å gi ut. Vel vel, kommentér gjerne på teksten eller hva enn dere gjør med teite kjærlighetsdikt skrevet av maniske idioter i sin mest melodramatiske periode.

I can't stop my heart from taking decisions 
I feel so apart, an inner division 
My mind wants what's right, but my heart is in pain 
Still I'm polite, listening to my brain 

It's been six months, and I'm still a friend 
Where do I belong? Does this line mark the end? 
I dreamt you and me flying high in the air 
Yet my mind disagrees when the emotions despair

My soul pleads departure. It wants to fly above 
It's just the beginning, it's hard to hide one's love
Don't look in my eyes unless you want the truth 
The realm of lies remains in its youth

I'm split in between the obscure and serene 
I understand if you don't know what I mean 
In the moment of truth, it all adds to you
Left with a choice, but don't know what to do

Fanside på Facebook

Trenger jeg egentlig si noe mer? Ja, for det er garantert en og annen inhabil retardert person der ute som tror han/hun blir noe smartere av å lese bloggen min. Derfor finner jeg det nyttig å gå i dybden, slik at dere underutviklede parodier på mennesker skjønner hva jeg mener:

Har du Facebook-konto er du ett klikk unna oppdateringer på nye bloggposter og blir på en måte med i den kule lille klubben min. Det åpner for at jeg kan sende fortløpende oppdateringer og følge med på antall lesere også videre. Nye muligheter, med andre ord!

Linken finner du her, og hvis du fortsatt ikke har Facebook-konto ber jeg deg vennligst skaffe deg et liv. Nært sagt alle har Facebook-konto, dessverre er det en essensiell del av å sosialisere seg (jeg liker det ikke, men hva kan man gjøre?), så hvis du ennå ikke er overbevist om å skaffe deg Facebook-konto, er det noe galt med deg. Hvis du tviholder på tanken om å klare deg med "tradisjonelle" metoder, vel, da er du heldigvis en døende rase som får selv vinnere av Darwin-awards til å snu seg i graven. Skaff deg en konto og meld deg på, for å unngå å sjenere bort de siste personene som kan tilnærmes tittelen "venn" for deg.

i

Og hvis du er av typen som er allergisk mot å trykke på tekstlinker,
kan du klikke på bildet for å komme til fansiden. Smart!

Alle skal med? Nei, alle skal få!

Husker du Aps svenskinspirerte slagord "Alle skal med"? Vel, det vitner om tvang; selv om du ikke vil, så SKAL du være med i samfunnet. Et slagord som oser av stalinisme og fascisme så du nesten kan se barten og militæruniformen gro frem på Stoltenberg. Alle skal med, og du skal ikke tro du er spesiell. Høres det kjent ut? Sjekk ut Janteloven, og fortell meg hva du merker.

Anyways, tenk deg at vi skulle komme med vår variant, vår motsetning til tvangen. Alle skal få frihet, alle skal få skattelette, alle skal få bestemme over eget liv. Her er det ikke noe passivitet, alle skal få godene, og vi tvinger deg ikke til noe du ikke vil. Lommeboken avgjør ingenting; klart du skal få! Så her er vårt tilsvar til dét, nemlig "Alle skal få"!



Det minner meg på det amerikanske slagordet: Democrats are for beer and women, while republicans are for cold beer and hot women. Kan anvendes her, da de tilsvarer henholdsvis Ap og Høyre (mht størrelse og politisk avstand). 

Tenk så kult det hadde vært om det var Høyres 2013-kampanje =D

Glorious Monday

Det måtte skje til slutt; nå er Høyre bekreftet større enn Frp. Det betyr at harrycowboyene kan gå tilbake til campingvogna og grille pølser, for vi er i siget. Selv Ap-ere er glade (WTF?), fordi de føler at de får en mer verdig motstander. Jo, takk så meget.

Det som imponerer er at Klassekampen og Nationen, to venstrevridde aviser, bestilte undersøkelsen, og det er naturlig å tenke at de smisker litt med sine partier på resultatene, som å manipulere det slik at SV får litt høyere oppslutning enn de egentlig har i virkeligheten. Det er normalt, alle aviser gjør sånt.

 

alpetstorsxcb1141642x
Keep smiling, keep shining...

 

Likevel kunne ikke resultatet skjules; Høyre er blitt sterkere etter valget. Siv er nå lillesøsteren, og som en fortalte meg: ?Nå har partiene likt størrelsesforhold i oppslutning som i partilederstørrelse?. Javel, det var en måte å si det på?

Så hvordan kan fremtiden bli? Slik utviklingen går nå, krymper sentrum raskere enn pikken min gjør når jeg ser Kristin Halvorsen, og Erna breier seg ut på den ledige plassen før Siv rekker å snikplassere seg der. Politisk satire er fancy shit.

Mr. Nice Guy

Det er ikke lett å være snill, men det har sin gevinst. Følelsen av å ha utgjort noe godt og bedret dagen til andre er langt mer verdt enn følelsen av å ha kuttet køen og tilfredsstilt seg selv.

Likevel innrømmer jeg at det iblant har sin fordel å være blærete, kverulerende og rett og slett ren drittsekk. For merkelig nok viser det ofte personenes virkelige seg mye raskere enn langvarig snillhet noen gang vil. No shit, prøv å være stereotypisk, så ser du hva jeg snakker om.

Gjennom min drittsekk-maske har jeg greid å finne mye ut om personer som ellers er vanskelig å avsløre. Det hele går ut på hvordan personen reagerer. Vanskelig å forklare, men når det tydes er det vips, så skal personen rett ut av min sosiale sirkel, gjerne med et spark i baken og en nøye utspekulert hevn hvis nødvendig.  De snille folkene skal riktignok forsvares, for de er ærlige og trofaste, noe jeg verdsetter ekstremt høyt. Men for de andre: Noen ganger våkner den lille djevelen inne i meg, og når du først har vekket han, da kan du godt begynne å planlegge begravelsen din, for å si det slik. 

Husker en "venn" av meg som fikk all min tillit og deretter misbrukte den til å ta noe fra meg (snakker veldig kodete nå, men det er fordi detaljene er noe jeg helst ikke vil offentliggjøre). Da jeg fersket han, da fikk han en "hell of a time" med meg, for når en person misbruker en annen persons tillit, da er man en jævla drittsekk av n-te grad som fortjener faenskap og ikke mindre.

Nå er jeg ikke direkte fan av Stoltenberg, men generelt sett syntes jeg Karita Bekkemellem syter litt for mye. Greit, hun har kanskje gode argumenter. Greit, hun sverter en politisk motstander av meg, så jeg burde egentlig støtte henne. NEI. Hun kødder med sin homeboy, og er det noe jeg lærer på gata, så er det å ta det opp face to face og ikke skrive bok og syte som en pingle. Uansett politisk ståsted, nå snakker jeg om forholdet mellom to mennesker.

Det som gjør meg litt forvirret er at hun snakker om hvor lojal hun er mot Stoltenberg, og samtidig har publisert en hetsebok/syteroman fordi hun ikke ble statsråd?? Ser bare ikke logikken. Syntes Hallo i Uken parodierer det veldig fint i ukens program; en syvåring som syter. For når man backstabber en person som gir deg tillit, da er du feig. Then there's no Mr. Nice Guy.

Noen skoledager er litt annerledes enn andre

Dette må ha vært en mandag av de sjeldne: Startet dagen med å undervise på gamleskolen min! Tema var realfag, og jeg og en venninne hadde stilt opp til å fortelle elevene om det å ha realfag på skolen. Naturligvis måtte vi slenge på noe "propaganda" for Lillestrøm vgs, men hele økten var en hyggelig opplevelse med interesserte elever som ikke nølte med å stille spørsmål. I tillegg var det koselig å møte gamlelærerne igjen, og se noen kjente fjes fra ungdomsårene. Uten tvil en aktivitet jeg kan tenke meg å stille opp for neste år óg.

Hele prosessen rundt dette har lært meg hvor viktig det er med fritt skolevalg. Da skolen vår ble informert om at vi skulle til en ungdomsskole for å fortelle om realfagene, tok skolen raskt initiativ og "skolerte" oss i hva vi kan si, og ba oss å reklamere for Lillestrøm. Intensjonen deres var nettopp at vi skulle være gode reklameplakater for skolen, for å tiltrekke høyt kompetente søkere. Hadde ikke skolevalget vært fritt, hadde de sikkert gitt blanke, siden elevene var garanterte plassen.

Altså har fritt skolevalg ført til en konkurrerende faktor der resultatet er at skolene vil spesialisere seg (som LVS er en beryktet realfagsskole) og strekke seg til å tiltrekke flest mulig elever, med mål om å få kremen av skolelys. Og hittil har skolen lykkes godt. Jeg orker ikke tanken på en fremtid uten fritt skolevalg. Og dette er dagens semipolitiske innlegg, for er det en ting jeg aldri gir meg med, så er det samfunnsengasjementet.
Les mer i arkivet » Januar 2010 » Desember 2009 » November 2009
Amit

Amit

18, Rælingen

Andregenerasjons innvandrer med et uvanlig engasjement for politikk. Er leder i Romerike Unge Høyre og aktiv medlem av Akershus Unge Høyre. Meningene her er mine egne, og ikke partiets. Ved siden av denne fulltidsbloggen, er jeg medskribent på www.blaatt.com og www.innvandring.wordpress.com. Mine topp tre hjertesaker er innvandring og integrering, skole og grenser for politikk. Er åpen for ideer både til venstre og høyre for mitt ståsted, så tar imot utfordringer med et glitrende smil.

Facebook

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits